Veien til "Gammeloggen"

Inspirert av mye snakk om refleksjon og loggføring (spesielt GLL-metoden av Tom Tiller) i samlingene på HIAK fant jeg et område der digitale verktøy kunne gjøre mye nytte: loggføring av praktiske prosjekter på Østbytunet skole (tema av den individuelle oppgaven min i modul 6100, publisert på Its learning).

Jeg og noen av mine kollegaer brukte loggmalet (i ”doc.”-formatet, MS Word) jeg hadde utviklet i denne forbindelsen for å loggføre prosjektarbeidet. Denne malen ble modifisert underveis og utviklet seg til et nyttig men tungvind verktøy til dokumentasjon og refleksjon (se eksemelet). På grunn av formatet ble dokumentene etter hvert veldig store. Siden vi ikke hadde tilgang til en felles LMS på Østbytunet ble loggen lagret på skolens intranett – noe som begrenset brukervennligheten betraktelig. Loggen var bare tilgjenglig via skolens maskiner og navigasjonen gjennom mappesystemet var tungvinte – noe som bidro til at loggen i praksis bare ble brukt av noen få ”spesiellt interesserte”.

Senere i studiet lærte jeg om ulike digitale verktøy som kunne hjelpe meg å utbedre disse svakhetene. I modul 6200 la jeg likevel ideen på is, fordi jeg mente at jeg burde lære mer før jeg tok opp tråden igjen. Istedenfor jobbet jeg med en gruppeoppgave om miljølære.

I AVIK 6300 følte at jeg hadde lært nok til å kunne løfte ideen min ”et hakk høyre” og tok opp tråden igjen. Jeg skulle bl.a. vise hvordan ulike nettstøttede verktøy kunne brukes for å dokumentere praktiske prosjekter med utgangspunkt i gamme prosjektet (se problemstilling og bakrunn for oppgaven). Lærinsmålene i emnet 6300 (nettstøttet læring) bidro til at jeg eksperimenterte med mange ulike nettbaserte verktøy i løpet av dette halvåret – noe som bl.a. gjenspeiles i bloggen og i oppgaven min. Jeg har valgt å bruke et vidt spektrum av verktøy i oppgaven min for å dokumentere mine erfaringer og for å vise hvordan ulike nettbaserte verktøy kan brukes i forbindelse med gamme prosjektet. Oppgaven var tenkt som en teoretisk tilnærming til nettstøttet dokumentasjon av praktiske prosjekter. Den skulle vise et utvalg av forskjellige nettbaserte verktøy og deres anvendelsesmuligheter. Mitt formål vår ikke å presentere et ferdig produkt som kunne brukes i praksis. Den skulle bl.a. bane veier for at jeg kunne bli kvitt problemene som preget mine tidligere tilnærmingsmåter (f. eks. loggføringsmåten i modul 6100, som nevnt tidligere) medførte.

På bakgrunn av mine erfaringer fra de første tre modulene ville jeg nå, i denne siste modulen, utvikle et mer praksisnær produkt som skulle utprøves i ”feltet”, bl.a. ved å involvere kollegaer, elever og ledelsen. Som jeg skjønte i løpet av de første samlingene på HIAK dette året skulle vi i dette semesteret ikke bare oppfylle målene i fagplanen men skape en aldri så liten innovasjon.

Innovasjon og endring - muligheter og fallgruver

Som jeg tolker det overordnede målet med AVIK 6400 skal vi nå - etter å ha ”gjort, lært og lurt” mye gjennom 6100-6300 – få til et aldri så lite ” kvantesprang”. Vi skal løfte det vi har drevet med i disse 1 ½ årene på et høyre plan. Vi skal oppnå et visst avstand til det (mer eller mindre konkrete) vi har lært og jobbet med. Vi skal sette det i et system som åpner muligheter for å finne lett fram til det betydningsfulle. Vi skal filtrere ut en slags essens av det ”kaoset” vi har blitt konfrontert med. Og det skal vi ikke bare gjøre for oss men vi skal finne en måte å formidle noe av det vi har lært videre. Og da snakker vi ikke bare om tilfeldige bruddstykker som vi videreformidler til noen tilfeldige kollegaer på noen tilfeldige anledninger. For at disse 2 årene gjør kan mest mulig ”impact” i miljøet vi beveger oss i, må vi gå mer systematisk fram.

Som Francis Bacon, en av vitenskapns gudfedre, sa er kunnskap makt – og den makten vi har fått gjennom kunnskapen om IKT og digitale verktøy gjennom dette studiet kan vi bruke til å endre arbeidsmiljøet vårt. Vi kan gjøre læringsmiljøet på de skolene vi jobber på bedre ved å forsere bruken av de rette digitale verktøy til ulike - ofte nye - formål. Men hva vi bruker makten til skal gjennomtenkes godt – vi burde bruke den på en etisk måte – hvis dette er mulig i det hele tatt. ”Å ville vel” er kanskje det nærmeste vi kan komme en etisk bruk. Det er ikke sikkert om endringene vi styrer imot kommer til å gjøre læringsmiljøet bedre, i hvert fall ikke for alle berørte. Minst like usikkert er om våre kollegaer og ledelsen er like begeistret for våre ideer og like innstilt på endring som vi er. Det er ikke engang sikkert at de ser vår velvilje og meningen i det vi pønsker på. Derfor er strategiene og framgangsmåten vi velger minst like viktig som selve ideen.

Innovasjonsarbeidet vi står foran er ganske omfattende og kompleks. Med innovasjon tenker jeg på begrepet som Sørlie/Skogen definerer det, nemlig som en planlagt endring, helst en ”forbedring” – (hvorav forbedring er subjektiv, avhengig av hvem som definerer det). Endringene vi sikter på kan vi ikke oppnå alene - vi trenger støttespillere, både i ledelsen og hos kollegaer ( se også Trond’s grafikk). Allikevel må vi ikke omvelte hele systemet. Ofte er det små endringer som kan skape store endringer (se synergi, sommerfugleffekt).

Innovasjonsarbeid konkret - mine tanker og ideer

Jeg har tenkt en del på hvordan jeg, gjennom min digital kompetanse, kan bidra til en innovasjon på jobben min. Det er sikkert mange ting som kan gjøres bedre og mye kan oppnås ved hjelp digitale verktøy brukt på en adekvat måte. Men den store innovasjonen har jeg vanskeligheter å se.

Et felt der det kreves mye forandring er samarbeid med hjemskolene til elevene som vi har på Østbytunet skole. Spesielt med tanke på integrasjon av de ulike VLE’er som klassene på hjemskolene bruker og som elevene som kommer til oss ofte ikke er fullverdige deltagere i, trengs det mye bedre samarbeid. Mye i denne sammenhengen har jeg først blitt klar over gjennom dette studiet, gjennom samtaler med medstudenter fra ulike skoler og gjennom kjennskapet til ulike VLE’er . Dette er et tema som jeg godt kunne tenke meg å jobbe videre med. Samtidig har jeg brukt mye tid og arbeid ved å jobbe med integrasjon av digitale verktøy i praktiske prosjekter på min skole, spesielt gamme prosjektet. Å starte på noe helt nytt har jeg, i lyset av den aktuelle situasjonen min, ikke tid og energi til og jeg har lyst å fortsette jobben rund gamme prosjektet. Jeg har derfor valgt å fokusere på sistnevnte. Jeg vil prøve å skape en liten innovasjon ved å få mine kollegaer og ledelsen på banen å bygge opp et digitalt læringsmiljø rundt prosjektet (se dette innlegget). For denne planen har jeg fått støttende kommentarer fra gruppen min (bl.a. fra Guro og Marianne).

Innovasjonsarbeid konkret - gruppens tanker og ideer

Rundt temaet innovasjonsarbeid har det kommet fram en del spennende ideer i gruppa mi. ”Rusk-gjengen” har tenkt å jobbe med SAFT for og øke elevers og voksnes kunnskap om internett og verktøy på internett (se Ragnar, Guro og RUSK-bloggen). Marianne skal sette fokus på lesing og leseferdigheter. I dette nettmøtet har vi hatt en konstruktiv drøfting rund temaene vi har lyst å jobbe med (loggene fra alle nettmøtene kan leses ved å følge denne lenken).