Innledning

I det følgende vil forsøke å dokumentere kompetansen min i henhold til fagplanen ved å reflektere over aspekter i dette studiet og i mitt arbeid med den individuelle oppgaven som jeg anser som jeg anser som spesielt betydningsfullt.

Jeg har valgt blogg som presentasjonsform for min mappe fordi jeg har samlet mange positiver erfaringer med dette verktøyet i løpet av studiet - noe jeg kommer tilbake til senere.

Selv om bloggen i utgangspunktet ikke er laget som verktøy for mappepresentasjon men for logg- eller dagbokskriving, har den i den senere tiden fått flere bruksområder. Jeg liker layouten og synes det egner seg godt også for dette formålet – hvis man bare ”jukse litt” med den omvendt kronologisk rekkefølgen som innleggene publiseres i. Jeg synes verktøyene som kan legges i sidestolpen tilfører presentasjonsmappen praktiske funksjoner. Tag-funksjonaliteten løfte mulighetene å organisere innleggene og å navigere og linke i bloggen et betraktelig hakk opp.

Kort om "Gammeloggen" og forhistorien

Den aktuelle individuelle oppgaven min ”Gammeloggen” er en videreutvikling av ideer som har ”forfulgt” meg gjennom hele studiet. Det var på ingen måte planlagt at arbeidet jeg har gjort og erfaringene jeg har samlet gjennom AVIK skulle bringe fram et slikt ”biprodukt”. Men ikke alt kan planlegges. Og det er bra! Gammeloggen har etter visse ”startvansker” blitt til et ganske nyttig verktøy. De fleste av mine kollegaer, ledelsen og elevene har blitt kjent med bloggen og den begynner å bli brukt hyppigere av flere (både kollegaer og elever). Etter tilbakemeldingene jeg har fått av noen kollegaer å dømme, er bloggen et brukbart verktøy å dokumentere, synliggjøre og reflektere over prosjektarbeidet og den har potensialet til å bli enda nyttigere.

Temavalg i lyset av min arbeidssituasjon og mine interesser

Bakgrunnen for utviklingen av ”Gammeloggen” har vært at jeg alltid har likt å drive med praktiske prosjekter. I min jobb som lærer på Østbytunet skole opplever jeg gang på gang at mange av våre elever – spesielt de som ikke fungerer noe særlig ved ”tradisjonelt skolearbeid”, og det finnes det mange av hos oss - har stor utbytte av praktiske prosjekter. Elevene opplever mestring, lærer både faglig og sosialt, bruker kreativiteten og ferdighetene sine og oppdager nye sider av seg selv. I ramme av tverrfaglig praktisk prosjektarbeid som ”gammeprosjektet” dukker det ofte opp problemstillinger som egner seg til senere fordypning – innimellom til og med i ramme av ”tradisjonelt skolearbeid”.

Ved siden av denne typen praktisk arbeidet er jeg veldig glad i å bruke data og andre ”duppeditter” (eller digitale verktøy) til ulike gjøremål. Dette aspektet har vært hovedgrunnen til at jeg meldte meg på dette studiet. Jeg hadde lyst å lære mer om digitale verktøy og om hvordan disse kan brukes mer konstruktiv i skolehverdagen.

Kunnskapsløftet som motivasjonsfaktor

Da vi hadde kommet oss i gang med studiet tok det ikke lang tid før vi måtte begynne å tenke på et problemområde som våre individuelle oppgaver skulle dreie seg om. Etter mye hodebry kom jeg fram til at dette kunne være en gyllen mulighet å kombinere to av mine interesseområder – praktisk prosjektarbeid som ”gammeprosjektet” og bruk av digitale verktøy. Et element i de nye læreplanene som kom i forbindelse med kunnskapsløftet opplevde jeg som støttende i mitt arbeid med denne ideen: "å kunne bruke digitale verktøy" hadde blitt klassifisert som en grunnleggende ferdighet som skolen skulle prioritere på likt linje med andre, mer "tradisjonelle" ferdigheter. Tross denne føringen synes jeg at mange skoler ikke setter inn nok adekvate tiltak for å formidle denne ferdigheten. Også på min skole mangler det nok opplegg for at alle elevene kan lære seg denne ferdigheten. Det holder ikke å kjøpe inn datamaskiner – det trengs også gode opplegg og kompetanse hos lærerne. Gjennom dette studiet har jeg tilegnet meg en del kompetanse på dette feltet som jeg - gjennom samhandling med mine kollegaer og praktiske tilnærminger som gammeloggen prøver å spre videre. Samtidig er denne oppgaven og spesielt dialogen rundt gammeloggen, er et forsøk å ”være støttespiller for ledelsen ved innføring og tilrettelegging av nye lærings- og samhandlingsformer”.

Veien til "Gammeloggen"

Inspirert av mye snakk om refleksjon og loggføring (spesielt GLL-metoden av Tom Tiller) i samlingene på HIAK fant jeg et område der digitale verktøy kunne gjøre mye nytte: loggføring av praktiske prosjekter på Østbytunet skole (tema av den individuelle oppgaven min i modul 6100, publisert på Its learning).

Jeg og noen av mine kollegaer brukte loggmalet (i ”doc.”-formatet, MS Word) jeg hadde utviklet i denne forbindelsen for å loggføre prosjektarbeidet. Denne malen ble modifisert underveis og utviklet seg til et nyttig men tungvind verktøy til dokumentasjon og refleksjon (se eksemelet). På grunn av formatet ble dokumentene etter hvert veldig store. Siden vi ikke hadde tilgang til en felles LMS på Østbytunet ble loggen lagret på skolens intranett – noe som begrenset brukervennligheten betraktelig. Loggen var bare tilgjenglig via skolens maskiner og navigasjonen gjennom mappesystemet var tungvinte – noe som bidro til at loggen i praksis bare ble brukt av noen få ”spesiellt interesserte”.

Senere i studiet lærte jeg om ulike digitale verktøy som kunne hjelpe meg å utbedre disse svakhetene. I modul 6200 la jeg likevel ideen på is, fordi jeg mente at jeg burde lære mer før jeg tok opp tråden igjen. Istedenfor jobbet jeg med en gruppeoppgave om miljølære.

I AVIK 6300 følte at jeg hadde lært nok til å kunne løfte ideen min ”et hakk høyre” og tok opp tråden igjen. Jeg skulle bl.a. vise hvordan ulike nettstøttede verktøy kunne brukes for å dokumentere praktiske prosjekter med utgangspunkt i gamme prosjektet (se problemstilling og bakrunn for oppgaven). Lærinsmålene i emnet 6300 (nettstøttet læring) bidro til at jeg eksperimenterte med mange ulike nettbaserte verktøy i løpet av dette halvåret – noe som bl.a. gjenspeiles i bloggen og i oppgaven min. Jeg har valgt å bruke et vidt spektrum av verktøy i oppgaven min for å dokumentere mine erfaringer og for å vise hvordan ulike nettbaserte verktøy kan brukes i forbindelse med gamme prosjektet. Oppgaven var tenkt som en teoretisk tilnærming til nettstøttet dokumentasjon av praktiske prosjekter. Den skulle vise et utvalg av forskjellige nettbaserte verktøy og deres anvendelsesmuligheter. Mitt formål vår ikke å presentere et ferdig produkt som kunne brukes i praksis. Den skulle bl.a. bane veier for at jeg kunne bli kvitt problemene som preget mine tidligere tilnærmingsmåter (f. eks. loggføringsmåten i modul 6100, som nevnt tidligere) medførte.

På bakgrunn av mine erfaringer fra de første tre modulene ville jeg nå, i denne siste modulen, utvikle et mer praksisnær produkt som skulle utprøves i ”feltet”, bl.a. ved å involvere kollegaer, elever og ledelsen. Som jeg skjønte i løpet av de første samlingene på HIAK dette året skulle vi i dette semesteret ikke bare oppfylle målene i fagplanen men skape en aldri så liten innovasjon.

Verktøyvalg med tanke på brukervennlighet

Planen min var å videreføre mitt arbeid med loggføring av gammeprosjektet, denne gang ved hjelp av nettstøttete verktøy – noe som gjør det mulig for både lærere og elever å delta mer aktiv (se min første refleksjon rundt denne ideen og min problemstilling). Jeg tenkte dette er en grei måte å oppfylle målene i fagplanen, spesielt ”bruke IKT som driver i kunnskapsutvikling og samhandling med andre” og ”initiere og utvikle IKT baserte kunnskapsnettverk”.’

For å oppnå målet å samhandle med andre ønsket jeg å involvere elever, kollegaer og ledelsen. For å lykkes med dette måtte jeg utforme et mer brukervennlig produkt enn i mine tidligere forsøk. Som et steg på denne veien valgte jeg å fokusere sterkere på å ”innhente analysere og vurdere nye digitale læringsressurser” – noe som var en naturlig videreføring av arbeidet jeg allerede hadde begynt med tidligere i studiet, spesielt i modul 6300 (se også REFLEKSJONER RUNDT ULIKE NETTBASERTE VERKTØY og NETTBASERTE VERKTØY). Jeg ble fort klar over at jeg var nødt til å begrense metodevalget betraktelig i forhold til min forrige oppgave.

For å motivere mine kollegaer til å bruke produktet som jeg skulle initiere måtte det være både praktisk, brukervennlig, forstålig og ”attraktiv”. Målet var altså ikke å ”overvelde” dem med et mest mulig komplett sortiment av verktøy i alle slags former og til alle slags formål som viser hvor mye fint jeg har lært i dette studiet – tvert imot ønsket jeg å presentere en slags ”lav terskel tilbud” som alle mine kollegaer skulle være i stand til å benytte seg av, et verktøy som kunne passe de fleste.”Lav” datakompetanse skulle ikke være til hinder. Det gjaldt å velge verktøy med omhu, finne et overskuelig sett av verktøy som kunne tjene mitt formål. Det skulle ikke være for kompleks men likevel mangfoldig nok til å kunne oppfylle ulike funksjoner (se også dette tankekartet). Og det skulle kvalifisere for at jeg kunne nå målene i fagplanen.

Verktøyvalg med tanke på etiske og juristiske aspekter

I like stor grad som brukervennilighet har jeg vært nødt til å tenke på ”etiske og juridiske vurderinger knyttet til nettverksjobbing” i forbindelse med verktøyvalget. På Østbytunet må vi være spesielt varsomt i. fh. t. håndtering av elevopplysninger siden alle ansatte er underlagt taushetsplikt. Løggføringen måtte derfor skje i en ramme der taushetsplikten kunne ivaretas (se også dette innlegget). Jeg måtte tenke på hvem som skulle ha hvilke rettigheter. At mine kolleger kunne forholde seg til en slik ramme var jeg ikke i tvil om. Jeg måtte bare gi dem tilstrekkelig veiledning. Med elevene kunne dette bli vanskeligere. Jeg sto foran et vanskelig valg. På den ene siden tror jeg at en viktig motivasjonsfaktor for deltagelse er at elevene får mest mulig frihet, at de har tilgang til mange ulike verktøy slik at de kan velge selv det som passer best og at de får mye ansvar. På den andre siden er reglene i fh.t. håndtering av personopplysninger på Østbytunet såpass streng at elevene lett kan tråkke over noen grenser (uten at de må være klar over det), f. eks. ved å legge ut et bilde der ansiktet av en medelev kan gjenkjennes. Noen av våre elever er heller ikke moden nok for å ta dette ansvaret (vi kan har alt fra førsteklassinger). I tillegg sliter en del av elevene med å ta valg når det ble presentert mange ulike alternativer (eller de er rett og slett for ung) – for eksempel valg av mange ulike publiseringsmåter. Det var altså både argumenter for og imot begrensninger med tanke på elevdeltagelsen.

Uansett – både med tanke på deltagelsesmuligheter for elever, kolleger og for å kunne gjøre rede overfor ledelsen at jeg hadde tatt høyde for etiske og juridiske vurderinger – måtte jeg velge et verktøy som gå meg gode intervensjonsmuligheter. Som initiator føler jeg at jeg har et medansvar for det som blir publisert i rammene av mitt produkt. Selv om ledelsen hadde velsignet prosjektet mitt ville jeg ikke skyve fra meg dette ansvaret. Dessuten kjenner jeg mitt produkt best – i hvert fall i første omgang – og jeg føler det derfor mest naturlig at jeg ”holder styr” på det. Praktisk sett måtte jeg derfor velge et verktøy som åpnet meg muligheter å rette opp eventuelle ”feilgrep” umiddelbart og som helst varslet meg hver gang noen legger inn noe nytt.

Hvorfor valgte jeg blogg?

Med hensyn til aspektene nevnt tidligere valgte jeg blogg på Blogger som verktøy for den praktiske delen av oppgaven min.

Dette gjenspeiles også i problemstillinga mi:

Hvordan kan jeg inkludere skolen i arbeidet med digitale verktøy rundt praktiske prosjekter via en blogg?

I forbindelse med AVIK studiet har jeg brukt blogg ganske aktiv i det siste året, bl.a. til dokumentasjon av egen praksis og læring, til loggføring og til å skrive notater om ting og tang som jeg synes er interessant i forbindelse med studiet (se også dette innlegget). Gjennom dette arbeidet har jeg samlet mange erfaringer med dette verktøyet og synes det egner seg bedre for mitt formål enn andre verktøy som f. eks. nettside, Wiki eller GoogleDocs. I det følgende skal jeg nevner noen grunner for at jeg favoriserer bloggen i denne sammenhengen, hvorvidt bloggen kan være et kunnskapsnettverk og hvordan den kan brukes til kunnskapsutvikling og samhandling. På grunn av det begrensede omfanget av denne oppgaven nedprioriterer jeg å sammenligne bloggen med de andre verktøyene jeg har nevnt.

Organsisasjon

Jeg synes blogg det egner seg veldig bra til prosjektdokumentasjon. Den omvendt kronologiske rekkefølge som bloggen i utgangspunktet bygger på sørger for at innleggene blir organisert i en oversiktlig struktur. Til loggføring av praktiske prosjekter er denne organisasjonsmåten ofte meningsfullt f. eks. for å vise framdriften i prosjektet. Hvis det er nødvendig kan denne orden manipuleres ved å endre dato på innlegg (alternativer for innlegg).

Tags

Bloggen tilbyr et annet organisasjonsverktøy enn den automatiske kronologisk strukturen – et kraftig verktøy som er mye mer fleksibelt og som åpner for individuelt tilpasset organisasjon av innleggene, nemlig tags (etiketter). Tags er nøkkel- eller stikkord som et innlegg merkes med. Samlingen av ulike tags brukt i bloggen kan vises i sidestolpen. Dette kan gjøres på mange ulike måter, for eksempel som en liste (som jeg har gjort det) eller – noe som er veldig populært i WEB 2.0’ens tider – i form av en tag cloud. Ved å følge lenken som er assosiert med en tag får man listet opp alle innleggene som er merket med den – og dermed en seleksjon i forhold til nøkkelordet man har valgt. Den store fordelen er at innleggene kan merkes med mange forskjellige tags – noe som er veldig lurt, fordi ofte kan et innlegg assosieres med ulike stikkord (se dette eksempelet).

Gjennom diskusjoner har jeg og mine kollegaer blitt enig om å bruke i hovedsaken to typer tags: for det ene tags som beskriver aktivitetene elevene driver med i forbindelse med prosjektarbeidet. For det andre tagge vi innleggene med stikkord relatert til læreplanene. Slik ønsker vi å synliggjøre prosjektets relasjon til ulike fag, lærings- og kompetansemålene. For at taggingen skal ha størst nytteverdi er det nødvendig at et enhetlig sett av tags brukes konsekvent og med omhu av alle forfattere – slik kan bloggen etter hvert bli til et god organisert kunnskapsnettverk med gode navigasjonsmuligheter.

Administrasjon og tilgangsrettigheter

En annen styrke som bloggen har er dens administrasjonsmuligheter. Lese og skrivetilgang kan administreres på ulike nivåer. Medforfattere har full tilgang til mulighetene innleggsverktøyet tilbyr – og det er ganske mange hvis man inkluderer multimediainnhold og benytter seg av opsjonene html åpner for. Samtidig kan et innlegg skrives på ”tradisjonelt” måte ved å bruke bare tekst. Slik kan også lærere som har høy terskel til å bruke mer ”avanserte” verktøy bidra til bloggen. Jeg synes innleggsverktøyet er lett å bruke, layouten virker oversiktlig og den er lett gjenkjennelig for folk som noen gang har brukt PC’en som et ”skrivemaskin”.

Jeg har valgt å invitere lærere og ledelsen på Østbytunet som medforfattere, så de kan bidra på alle måter innleggsverktøyet åpner for. Dermed fordeles ansvaret mellom flere. Alle som godtar invitasjonen kan være aktive pådrivere og etter hvert kommer forhåpentligvis flere til å utvikle et eierskapsforholdt til bloggen.

Hvis noen har problemer med innleggskriving eller hvis noen komme med innspill i. fh. t. ting som de ikke kan gjøre noe med selv (for eksempel layouten av bloggen) kan de sende meg en mail eller snakke med meg, så kan jeg foreta endringene som trengs.

Elevene (og alle andre) har bare mulighet til å skrive kommentarer – og kan dermed bare bidra med ren tekst. Dette valget har jeg tatt med hensyn til etiske og juristiske aspekter nevnt tidligere. Skulle enkelte elever har lyst å bidra med mer kan de gjøre det sammen med en lærer, via dens tilgangsrettigheter.

Jeg som administrator har muligheten til å redigere både innleggene og kommentarene. Dermed kan jeg ivaretar mitt ansvar hvis det skulle dukke opp uønsket innhold i bloggen. En stor fordel som Blogger tilbyr i denne forbindelsen er varselfunksjonen: hver gang noen legger inn et innlegg eller en kommentar blir jeg varslet via mail. Slik kan jeg reagere raskt – jeg må bare sjekke mailen min regelmessig men slipper å holde øye med bloggen til en hver tid.

Layout og funksjonalitet

Til slutt ønsker jeg å nevne bloggens layoutmulighetenene som jeg liker svært godt. Blogger la brukeren velge fra et ganske stort utvalg av ulike mal. Utover det finnes det et nærmest ubegrenset utvalg av alternativer på nettet. Det er lett å integrere sideelementer til ulike formål ved siden av, under eller over område der innleggene vises – her tilbyr Blogger mange nyttige verktøy (bilder, video, javascript, kart, m.m.) og på nettet finnes det et utall flere.

Ved hjelp av disse og andre funksjonene har brukeren et stort spektre av individuelle tilpassningsmuligheter, både med tanke på utseende og funksjonalitet. Samtidig kreves det lite spesialkompetanse for å benytte seg av denne funksjonaliteten. Det skal lite til at bloggen ser ganske ”profft” ut og har mange morsomme eller nyttige funksjoner – mye mindre enn hva som skal til å lage en tilsvarende webside.

Mitt arbeid i lyset av målene i fagplanen

I mine refleksjonsnotatener og i denne individuelle oppgaven har jeg på forskjellige steder reflektert over hvordan jeg oppfyller målene i fagplanen gjennom mitt arbeid i dette semesteret. Innleggene der som kan assosieres med et eller flere mål har jeg tagget tilsvarende.

Her er en oversikt disse tags:

• bruke IKT som driver i kunnskapsutvikling og samhandling med andre
• etiske og juridiske vurderinger knyttet til nettverksjobbing
• initiere og utvikle IKT baserte kunnskapsnettverk
• innhente analysere og vurdere nye digitale læringsressurser
• være støttespiller for ledelsen ved innføring og tilrettelegging av nye lærings- og samhandlingsformer

Med tanke på begrepsforståelsen anbefaller jeg også å ta en titt på denne WIKI'en som er et resultat av et konstruktiv samarbeidet i hele studentgruppen rundt de ulike målene.

Gruppearbeid

Gruppearbeid

Gjennom gruppearbeidsøktene har jeg fått mye konstruktiv kritikk og mange viktige impulser i. fh. t. arbeidet med min individuelle oppgave og andre aspekter i forbindelse med dette studiet. Som mest nyttig har jeg opplevd samlingene på HIAK der jeg kunne dele mine erfaringer med mine medstudenter og der vi har fått til gode resultater ved arbeid i ulike grupper (f.eks. denne WIKI'en om begrepstvikling). Opplevelsen og inspirasjonskraften av den ”sosiale biten” ved at vi satt fysisk sammen i den ”virkelige verden” kan ikke erstattes med nettmøter eller andre VR-sammenkomster – i hvert fall ikke enda.

Sistnevnte sammenkomster har min gruppe (Ragnar, Marianne, Guro, Merete) prøvd å ha hver onsdag på MSN. Mange fridager, ferier og andre hendelser av ulik karakter har ført til at møtene ikke har vært like konstruktiv hver gang – det var derfor ikke vits å legge ut loggene av alle møtene. Loggene av de mer konstruktive nettmøtene kan leses her.

Innleggene som innholder relevante refleksjoner i forhold til gruppearbeidet har jeg tagget slik. Her er en samling av disse.

Problemstilling

Det mest sentrale i denne forbindelsen akkurat nå er den individuelle oppgaven min, nemlig gammebloggen. Etter å ha reflektert rundt denne ideen tidligere har jeg nå konkretisert og manifestert mitt prosjekt i form av en problemstilling. Mitt første utkast måtte tåle litt kritikk, både fra Trond og fra mine medstudenter – noe som har ført til en konstruktiv prosess som har hjulpet meg å finne en formulering som beskrive problemet ganske godt.

Innovasjonsarbeid konkret - mine tanker og ideer

Jeg har tenkt en del på hvordan jeg, gjennom min digital kompetanse, kan bidra til en innovasjon på jobben min. Det er sikkert mange ting som kan gjøres bedre og mye kan oppnås ved hjelp digitale verktøy brukt på en adekvat måte. Men den store innovasjonen har jeg vanskeligheter å se.

Et felt der det kreves mye forandring er samarbeid med hjemskolene til elevene som vi har på Østbytunet skole. Spesielt med tanke på integrasjon av de ulike VLE’er som klassene på hjemskolene bruker og som elevene som kommer til oss ofte ikke er fullverdige deltagere i, trengs det mye bedre samarbeid. Mye i denne sammenhengen har jeg først blitt klar over gjennom dette studiet, gjennom samtaler med medstudenter fra ulike skoler og gjennom kjennskapet til ulike VLE’er . Dette er et tema som jeg godt kunne tenke meg å jobbe videre med. Samtidig har jeg brukt mye tid og arbeid ved å jobbe med integrasjon av digitale verktøy i praktiske prosjekter på min skole, spesielt gamme prosjektet. Å starte på noe helt nytt har jeg, i lyset av den aktuelle situasjonen min, ikke tid og energi til og jeg har lyst å fortsette jobben rund gamme prosjektet. Jeg har derfor valgt å fokusere på sistnevnte. Jeg vil prøve å skape en liten innovasjon ved å få mine kollegaer og ledelsen på banen å bygge opp et digitalt læringsmiljø rundt prosjektet (se dette innlegget). For denne planen har jeg fått støttende kommentarer fra gruppen min (bl.a. fra Guro og Marianne).

Min ide til den individuelle oppgaven

Jeg har ikke rukket å formulere en problemstilling til oppgaven min enda. Jeg vil derfor kort skissere hva jeg har tenkt å jobbe med og trekke paralleller til målene i fagplanen for denne modulen. For et mer generelt idemyldring rundt målene i fagplanen, se denne WIKI’en som hele studentgruppa har bidratt til.

Planen er å inkludere mine kollegaer, ledelsen på Østbytunet skole og elevene i arbeidet med digitale verktøy rundt "Gamme prosjektet".

I første omgang har jeg tenkt å opprette en blogg der lærerne kan skive logg om gamme turene og elevene kan legge inn kommentarer. (innhente, analysere og vurdere nye digitale læringsressurser - blogg er en ressurs som jeg har hatt rikelig anledning til å analysere gjennom dette studiet. Jeg synes det egner seg godt som et loggføringsverktøy. Elevene kan bli kjent med blogg ved å lese våre innlegg, bruke lenkene i sidestolpen og de kan bidra med kommentarer. Iteresserte elever kan, sammen med sin lærer (via dens skrivetilgang), skrive innlegg. Denne felles bloggingen kan være et første skritt i å initiere og utvikle IKT baserte kunnskapsnettverk.

Fra teori til Praksis

Det første skrittet er tatt - bloggen er opprettet! Kollegaene er informert og invitert og ledelsen har velsignet prosjektet. Dermed er mulighetene til å ”bruke IKT som driver i kunnskapsutvikling og samhandling med andre” åpnet. Og siden ledelsen synes prosjektet mitt er interessant er veien for at jeg kan ”være støttespiller for ledelsen ved innføring og tilrettelegging av nye lærings- og samhandlingsformer” banet. Det som står igjen er å se om bloggen blir brukt.

Etter hvert håper jeg at bloggen kan bli et/en brukbart kunnskapsnettverk/-database. For å forsere en slik utvikling skal jeg i første omgang veilede mine kollegaer (som ikke kjenner til det fra før) i å bruke tags. Ved å tagge hensiktsmessig kan vi f. eks. systematisere læringsmål, knytte aktivitetene opp til læreplanene, basiskompetanser osv.. Gjennom en slik systematisering kan bloggen bli en god hjelp ved IOP og rapportskriving. Et neste skritt kan være å legge inn en mal, f. eks. Tom Tiller’s ”gjort, lært, lurt”.

Vær varsom

En viktig aspekt i forbindelse med målet ”foreta etiske og juridiske vurderinger knyttet til nettverksjobbing” er å forebygge at elever legger ut ”kritisk innhold”, f. eks. innhold som er beskyttet av opphavsrett, krenkende meldinger i fh. t. andre elver, ukritiske opplysninger om seg selv eller – noe som er særlig viktig på min skole – informasjon som bryter med taushetsplikten i fh. t. elevopplysninger. Ved å begrense elevenes skrivetilgang til bare kommentarfunksjonen kan jeg forebygger at elevene legger ut bilder, videoer og annen multimediainnhold som kan lett bryter med disse regler. Samtidig ønsker jeg ikke å innskrenke elevenes muligheter å bidra til bloggen for sterk – snarere tvert imot. Jeg tror for stor begrensning av elevens muligheter kan "drepe" deres motivasjon . Jeg har derfor valgt å åpne kommentarfunksjonen for alle - noe som åpner også muligheten for hvem som helst å legge inn kommentarer som bryter med etiske eller juridiske rettningslinjer. Derfor er det viktig at jeg som administrator regelmessig holder øye med hva som blir lagt ut. Hvis det dukker opp uønsket innhold er det viktig å snakke med ”synderen” (som lik så godt kan være en lærer) og veilede han/henne i fh t etiske og juridiske vurderinger knyttet til nettverksjobbing og evt. sette i gang en drøfting i fellesskapet. Til denne problemstillingen kan man den interesserte leseren finne mange gode innspill på SAFT-sidene . Det blir spennende å se hva Rusk-gjengen stabler på beina rundt dette temaet.