Kort om "Gammeloggen" og forhistorien

Den aktuelle individuelle oppgaven min ”Gammeloggen” er en videreutvikling av ideer som har ”forfulgt” meg gjennom hele studiet. Det var på ingen måte planlagt at arbeidet jeg har gjort og erfaringene jeg har samlet gjennom AVIK skulle bringe fram et slikt ”biprodukt”. Men ikke alt kan planlegges. Og det er bra! Gammeloggen har etter visse ”startvansker” blitt til et ganske nyttig verktøy. De fleste av mine kollegaer, ledelsen og elevene har blitt kjent med bloggen og den begynner å bli brukt hyppigere av flere (både kollegaer og elever). Etter tilbakemeldingene jeg har fått av noen kollegaer å dømme, er bloggen et brukbart verktøy å dokumentere, synliggjøre og reflektere over prosjektarbeidet og den har potensialet til å bli enda nyttigere.

Kunnskapsløftet som motivasjonsfaktor

Da vi hadde kommet oss i gang med studiet tok det ikke lang tid før vi måtte begynne å tenke på et problemområde som våre individuelle oppgaver skulle dreie seg om. Etter mye hodebry kom jeg fram til at dette kunne være en gyllen mulighet å kombinere to av mine interesseområder – praktisk prosjektarbeid som ”gammeprosjektet” og bruk av digitale verktøy. Et element i de nye læreplanene som kom i forbindelse med kunnskapsløftet opplevde jeg som støttende i mitt arbeid med denne ideen: "å kunne bruke digitale verktøy" hadde blitt klassifisert som en grunnleggende ferdighet som skolen skulle prioritere på likt linje med andre, mer "tradisjonelle" ferdigheter. Tross denne føringen synes jeg at mange skoler ikke setter inn nok adekvate tiltak for å formidle denne ferdigheten. Også på min skole mangler det nok opplegg for at alle elevene kan lære seg denne ferdigheten. Det holder ikke å kjøpe inn datamaskiner – det trengs også gode opplegg og kompetanse hos lærerne. Gjennom dette studiet har jeg tilegnet meg en del kompetanse på dette feltet som jeg - gjennom samhandling med mine kollegaer og praktiske tilnærminger som gammeloggen prøver å spre videre. Samtidig er denne oppgaven og spesielt dialogen rundt gammeloggen, er et forsøk å ”være støttespiller for ledelsen ved innføring og tilrettelegging av nye lærings- og samhandlingsformer”.

Verktøyvalg med tanke på brukervennlighet

Planen min var å videreføre mitt arbeid med loggføring av gammeprosjektet, denne gang ved hjelp av nettstøttete verktøy – noe som gjør det mulig for både lærere og elever å delta mer aktiv (se min første refleksjon rundt denne ideen og min problemstilling). Jeg tenkte dette er en grei måte å oppfylle målene i fagplanen, spesielt ”bruke IKT som driver i kunnskapsutvikling og samhandling med andre” og ”initiere og utvikle IKT baserte kunnskapsnettverk”.’

For å oppnå målet å samhandle med andre ønsket jeg å involvere elever, kollegaer og ledelsen. For å lykkes med dette måtte jeg utforme et mer brukervennlig produkt enn i mine tidligere forsøk. Som et steg på denne veien valgte jeg å fokusere sterkere på å ”innhente analysere og vurdere nye digitale læringsressurser” – noe som var en naturlig videreføring av arbeidet jeg allerede hadde begynt med tidligere i studiet, spesielt i modul 6300 (se også REFLEKSJONER RUNDT ULIKE NETTBASERTE VERKTØY og NETTBASERTE VERKTØY). Jeg ble fort klar over at jeg var nødt til å begrense metodevalget betraktelig i forhold til min forrige oppgave.

For å motivere mine kollegaer til å bruke produktet som jeg skulle initiere måtte det være både praktisk, brukervennlig, forstålig og ”attraktiv”. Målet var altså ikke å ”overvelde” dem med et mest mulig komplett sortiment av verktøy i alle slags former og til alle slags formål som viser hvor mye fint jeg har lært i dette studiet – tvert imot ønsket jeg å presentere en slags ”lav terskel tilbud” som alle mine kollegaer skulle være i stand til å benytte seg av, et verktøy som kunne passe de fleste.”Lav” datakompetanse skulle ikke være til hinder. Det gjaldt å velge verktøy med omhu, finne et overskuelig sett av verktøy som kunne tjene mitt formål. Det skulle ikke være for kompleks men likevel mangfoldig nok til å kunne oppfylle ulike funksjoner (se også dette tankekartet). Og det skulle kvalifisere for at jeg kunne nå målene i fagplanen.

Tags

Bloggen tilbyr et annet organisasjonsverktøy enn den automatiske kronologisk strukturen – et kraftig verktøy som er mye mer fleksibelt og som åpner for individuelt tilpasset organisasjon av innleggene, nemlig tags (etiketter). Tags er nøkkel- eller stikkord som et innlegg merkes med. Samlingen av ulike tags brukt i bloggen kan vises i sidestolpen. Dette kan gjøres på mange ulike måter, for eksempel som en liste (som jeg har gjort det) eller – noe som er veldig populært i WEB 2.0’ens tider – i form av en tag cloud. Ved å følge lenken som er assosiert med en tag får man listet opp alle innleggene som er merket med den – og dermed en seleksjon i forhold til nøkkelordet man har valgt. Den store fordelen er at innleggene kan merkes med mange forskjellige tags – noe som er veldig lurt, fordi ofte kan et innlegg assosieres med ulike stikkord (se dette eksempelet).

Gjennom diskusjoner har jeg og mine kollegaer blitt enig om å bruke i hovedsaken to typer tags: for det ene tags som beskriver aktivitetene elevene driver med i forbindelse med prosjektarbeidet. For det andre tagge vi innleggene med stikkord relatert til læreplanene. Slik ønsker vi å synliggjøre prosjektets relasjon til ulike fag, lærings- og kompetansemålene. For at taggingen skal ha størst nytteverdi er det nødvendig at et enhetlig sett av tags brukes konsekvent og med omhu av alle forfattere – slik kan bloggen etter hvert bli til et god organisert kunnskapsnettverk med gode navigasjonsmuligheter.

Skuffelsen

Selve bloggen er på plass siden tidlig i februar og skolen har blitt informert umiddelbart. En del kollegaer har ganske raskt sett på bloggen og jeg har fått en del positive tilbakemeldinger. Ellers har det skjedd temmelig lite. Jeg måtte innse at det skulle litt mer til for å skape en innovasjon. Jeg gjorde meg mine tanker over hva som hindrer mine kollegaer å skrive innlegg og hva jeg kunne gjøre for å motivere dem. Så drøftet jeg problemet med gruppen i ramme av et nettmøte. Merete nevner TID som et sentralt aspekt. Jeg tror Ragnar har et poeng når han sier at kollegaene mine ikke ”ser nytten eller synes de bare det blir ekstraarbeid”.
Et annet viktig element er sikkert at blogging eller publisering på nettet generelt er nytt for mange. Det er noe mange har et distansert forhold til, noe som kan være litt skremmende. De færreste er villig til å ta ”det første skrittet”, nemlig ”blotte seg” ved å skrive et innlegg som hele verden kan lese. Objektivt sett er aspektet ekstraarbeid ikke helt reelt – de fleste dokumenterer det de driver med på en eller annen måte, med det gjør de mest for seg selv. Som Ragnar sier tar det ”ikke mer tid hvis det er en naturlig del av arbeidet”.

Min ide til den individuelle oppgaven

Jeg har ikke rukket å formulere en problemstilling til oppgaven min enda. Jeg vil derfor kort skissere hva jeg har tenkt å jobbe med og trekke paralleller til målene i fagplanen for denne modulen. For et mer generelt idemyldring rundt målene i fagplanen, se denne WIKI’en som hele studentgruppa har bidratt til.

Planen er å inkludere mine kollegaer, ledelsen på Østbytunet skole og elevene i arbeidet med digitale verktøy rundt "Gamme prosjektet".

I første omgang har jeg tenkt å opprette en blogg der lærerne kan skive logg om gamme turene og elevene kan legge inn kommentarer. (innhente, analysere og vurdere nye digitale læringsressurser - blogg er en ressurs som jeg har hatt rikelig anledning til å analysere gjennom dette studiet. Jeg synes det egner seg godt som et loggføringsverktøy. Elevene kan bli kjent med blogg ved å lese våre innlegg, bruke lenkene i sidestolpen og de kan bidra med kommentarer. Iteresserte elever kan, sammen med sin lærer (via dens skrivetilgang), skrive innlegg. Denne felles bloggingen kan være et første skritt i å initiere og utvikle IKT baserte kunnskapsnettverk.