Verktøyvalg med tanke på brukervennlighet

Planen min var å videreføre mitt arbeid med loggføring av gammeprosjektet, denne gang ved hjelp av nettstøttete verktøy – noe som gjør det mulig for både lærere og elever å delta mer aktiv (se min første refleksjon rundt denne ideen og min problemstilling). Jeg tenkte dette er en grei måte å oppfylle målene i fagplanen, spesielt ”bruke IKT som driver i kunnskapsutvikling og samhandling med andre” og ”initiere og utvikle IKT baserte kunnskapsnettverk”.’

For å oppnå målet å samhandle med andre ønsket jeg å involvere elever, kollegaer og ledelsen. For å lykkes med dette måtte jeg utforme et mer brukervennlig produkt enn i mine tidligere forsøk. Som et steg på denne veien valgte jeg å fokusere sterkere på å ”innhente analysere og vurdere nye digitale læringsressurser” – noe som var en naturlig videreføring av arbeidet jeg allerede hadde begynt med tidligere i studiet, spesielt i modul 6300 (se også REFLEKSJONER RUNDT ULIKE NETTBASERTE VERKTØY og NETTBASERTE VERKTØY). Jeg ble fort klar over at jeg var nødt til å begrense metodevalget betraktelig i forhold til min forrige oppgave.

For å motivere mine kollegaer til å bruke produktet som jeg skulle initiere måtte det være både praktisk, brukervennlig, forstålig og ”attraktiv”. Målet var altså ikke å ”overvelde” dem med et mest mulig komplett sortiment av verktøy i alle slags former og til alle slags formål som viser hvor mye fint jeg har lært i dette studiet – tvert imot ønsket jeg å presentere en slags ”lav terskel tilbud” som alle mine kollegaer skulle være i stand til å benytte seg av, et verktøy som kunne passe de fleste.”Lav” datakompetanse skulle ikke være til hinder. Det gjaldt å velge verktøy med omhu, finne et overskuelig sett av verktøy som kunne tjene mitt formål. Det skulle ikke være for kompleks men likevel mangfoldig nok til å kunne oppfylle ulike funksjoner (se også dette tankekartet). Og det skulle kvalifisere for at jeg kunne nå målene i fagplanen.

Tags

Bloggen tilbyr et annet organisasjonsverktøy enn den automatiske kronologisk strukturen – et kraftig verktøy som er mye mer fleksibelt og som åpner for individuelt tilpasset organisasjon av innleggene, nemlig tags (etiketter). Tags er nøkkel- eller stikkord som et innlegg merkes med. Samlingen av ulike tags brukt i bloggen kan vises i sidestolpen. Dette kan gjøres på mange ulike måter, for eksempel som en liste (som jeg har gjort det) eller – noe som er veldig populært i WEB 2.0’ens tider – i form av en tag cloud. Ved å følge lenken som er assosiert med en tag får man listet opp alle innleggene som er merket med den – og dermed en seleksjon i forhold til nøkkelordet man har valgt. Den store fordelen er at innleggene kan merkes med mange forskjellige tags – noe som er veldig lurt, fordi ofte kan et innlegg assosieres med ulike stikkord (se dette eksempelet).

Gjennom diskusjoner har jeg og mine kollegaer blitt enig om å bruke i hovedsaken to typer tags: for det ene tags som beskriver aktivitetene elevene driver med i forbindelse med prosjektarbeidet. For det andre tagge vi innleggene med stikkord relatert til læreplanene. Slik ønsker vi å synliggjøre prosjektets relasjon til ulike fag, lærings- og kompetansemålene. For at taggingen skal ha størst nytteverdi er det nødvendig at et enhetlig sett av tags brukes konsekvent og med omhu av alle forfattere – slik kan bloggen etter hvert bli til et god organisert kunnskapsnettverk med gode navigasjonsmuligheter.

Skuffelsen

Selve bloggen er på plass siden tidlig i februar og skolen har blitt informert umiddelbart. En del kollegaer har ganske raskt sett på bloggen og jeg har fått en del positive tilbakemeldinger. Ellers har det skjedd temmelig lite. Jeg måtte innse at det skulle litt mer til for å skape en innovasjon. Jeg gjorde meg mine tanker over hva som hindrer mine kollegaer å skrive innlegg og hva jeg kunne gjøre for å motivere dem. Så drøftet jeg problemet med gruppen i ramme av et nettmøte. Merete nevner TID som et sentralt aspekt. Jeg tror Ragnar har et poeng når han sier at kollegaene mine ikke ”ser nytten eller synes de bare det blir ekstraarbeid”.
Et annet viktig element er sikkert at blogging eller publisering på nettet generelt er nytt for mange. Det er noe mange har et distansert forhold til, noe som kan være litt skremmende. De færreste er villig til å ta ”det første skrittet”, nemlig ”blotte seg” ved å skrive et innlegg som hele verden kan lese. Objektivt sett er aspektet ekstraarbeid ikke helt reelt – de fleste dokumenterer det de driver med på en eller annen måte, med det gjør de mest for seg selv. Som Ragnar sier tar det ”ikke mer tid hvis det er en naturlig del av arbeidet”.

Et lys i mørket

Jeg innser også at jeg ikke burde være for utålmodig. Jeg må gi mine kollegaer tid og jeg burde ikke forvente for mye – i hver fall ikke i startfasen. Akkurat i denne tiden var det en del andre faktorer som hindret folk å skrive innlegg: bl.a. måtte halvårsrapportene og IOP’ene skrives; fri- og planleggingsdager på ugunstige tidspunkter gjorde at det ble få gammeturer; ledelsen hadde prioritert utarbeidelse av skolens profil. Men litt utålmodig ble jeg likevel. Etter at det hadde gått en stund siden prosjektetpresentasjonen har jeg satt i gang ”motiverende samtaler” med enkelte kollegaer når det passet seg – i hovedsak med dem som jeg hadde inntrykk av hadde lavest terskel til å blogge. Innsatsen min skulle bære frukter – en måned etter at jeg offentliggjorde bloggen min skrev en av mine kollegaer et innlegg! Jeg roste henne masse og spredde nyheten i kollegiet. Etter at min skolegruppe hadde vært ved gammen den 1. april satt jeg meg ned sammen med en kollega og hjalp han å registrere seg som på Blogger. Etter litt starthjelp skrev han et bra innlegg. Jeg pyntet innlegget hans litt i etterkant med noen bilder og lenker. En av mine fikk i leksa å skrive en kommentar til innlegget. Tidligere har mine elever skrevet noen setninger om sine opplevelser under en gammetur som et innlegg ved å bruke min tilgang (se etiske og juridiske vurderinger knyttet til nettverksjobbing). Det har altså skjedd litt i bloggen min. Jeg er ikke helt fornøyd, men dette er i hvert fall en begynnelse. Jeg tror det skal visst ”kritisk masse” dvs. en del spennende innlegg til før folk flest synes det er interessant nok å delta mer aktiv; før ting virkelig begynne til å skje. I tiden framover skal jeg jobbe med å stimulere en slik prosess videre. Det som jeg opplever som et lys i mørket er at mange av mine kollegaer gir uttrykk for at de leser bloggen regelmessig. Jeg tolker det slik at interessen er tilstede – og her ligger det stort potensial.

Fra teori til Praksis

Det første skrittet er tatt - bloggen er opprettet! Kollegaene er informert og invitert og ledelsen har velsignet prosjektet. Dermed er mulighetene til å ”bruke IKT som driver i kunnskapsutvikling og samhandling med andre” åpnet. Og siden ledelsen synes prosjektet mitt er interessant er veien for at jeg kan ”være støttespiller for ledelsen ved innføring og tilrettelegging av nye lærings- og samhandlingsformer” banet. Det som står igjen er å se om bloggen blir brukt.

Etter hvert håper jeg at bloggen kan bli et/en brukbart kunnskapsnettverk/-database. For å forsere en slik utvikling skal jeg i første omgang veilede mine kollegaer (som ikke kjenner til det fra før) i å bruke tags. Ved å tagge hensiktsmessig kan vi f. eks. systematisere læringsmål, knytte aktivitetene opp til læreplanene, basiskompetanser osv.. Gjennom en slik systematisering kan bloggen bli en god hjelp ved IOP og rapportskriving. Et neste skritt kan være å legge inn en mal, f. eks. Tom Tiller’s ”gjort, lært, lurt”.