Hvorfor valgte jeg blogg?

Med hensyn til aspektene nevnt tidligere valgte jeg blogg på Blogger som verktøy for den praktiske delen av oppgaven min.

Dette gjenspeiles også i problemstillinga mi:

Hvordan kan jeg inkludere skolen i arbeidet med digitale verktøy rundt praktiske prosjekter via en blogg?

I forbindelse med AVIK studiet har jeg brukt blogg ganske aktiv i det siste året, bl.a. til dokumentasjon av egen praksis og læring, til loggføring og til å skrive notater om ting og tang som jeg synes er interessant i forbindelse med studiet (se også dette innlegget). Gjennom dette arbeidet har jeg samlet mange erfaringer med dette verktøyet og synes det egner seg bedre for mitt formål enn andre verktøy som f. eks. nettside, Wiki eller GoogleDocs. I det følgende skal jeg nevner noen grunner for at jeg favoriserer bloggen i denne sammenhengen, hvorvidt bloggen kan være et kunnskapsnettverk og hvordan den kan brukes til kunnskapsutvikling og samhandling. På grunn av det begrensede omfanget av denne oppgaven nedprioriterer jeg å sammenligne bloggen med de andre verktøyene jeg har nevnt.

Organsisasjon

Jeg synes blogg det egner seg veldig bra til prosjektdokumentasjon. Den omvendt kronologiske rekkefølge som bloggen i utgangspunktet bygger på sørger for at innleggene blir organisert i en oversiktlig struktur. Til loggføring av praktiske prosjekter er denne organisasjonsmåten ofte meningsfullt f. eks. for å vise framdriften i prosjektet. Hvis det er nødvendig kan denne orden manipuleres ved å endre dato på innlegg (alternativer for innlegg).

Tags

Bloggen tilbyr et annet organisasjonsverktøy enn den automatiske kronologisk strukturen – et kraftig verktøy som er mye mer fleksibelt og som åpner for individuelt tilpasset organisasjon av innleggene, nemlig tags (etiketter). Tags er nøkkel- eller stikkord som et innlegg merkes med. Samlingen av ulike tags brukt i bloggen kan vises i sidestolpen. Dette kan gjøres på mange ulike måter, for eksempel som en liste (som jeg har gjort det) eller – noe som er veldig populært i WEB 2.0’ens tider – i form av en tag cloud. Ved å følge lenken som er assosiert med en tag får man listet opp alle innleggene som er merket med den – og dermed en seleksjon i forhold til nøkkelordet man har valgt. Den store fordelen er at innleggene kan merkes med mange forskjellige tags – noe som er veldig lurt, fordi ofte kan et innlegg assosieres med ulike stikkord (se dette eksempelet).

Gjennom diskusjoner har jeg og mine kollegaer blitt enig om å bruke i hovedsaken to typer tags: for det ene tags som beskriver aktivitetene elevene driver med i forbindelse med prosjektarbeidet. For det andre tagge vi innleggene med stikkord relatert til læreplanene. Slik ønsker vi å synliggjøre prosjektets relasjon til ulike fag, lærings- og kompetansemålene. For at taggingen skal ha størst nytteverdi er det nødvendig at et enhetlig sett av tags brukes konsekvent og med omhu av alle forfattere – slik kan bloggen etter hvert bli til et god organisert kunnskapsnettverk med gode navigasjonsmuligheter.

Administrasjon og tilgangsrettigheter

En annen styrke som bloggen har er dens administrasjonsmuligheter. Lese og skrivetilgang kan administreres på ulike nivåer. Medforfattere har full tilgang til mulighetene innleggsverktøyet tilbyr – og det er ganske mange hvis man inkluderer multimediainnhold og benytter seg av opsjonene html åpner for. Samtidig kan et innlegg skrives på ”tradisjonelt” måte ved å bruke bare tekst. Slik kan også lærere som har høy terskel til å bruke mer ”avanserte” verktøy bidra til bloggen. Jeg synes innleggsverktøyet er lett å bruke, layouten virker oversiktlig og den er lett gjenkjennelig for folk som noen gang har brukt PC’en som et ”skrivemaskin”.

Jeg har valgt å invitere lærere og ledelsen på Østbytunet som medforfattere, så de kan bidra på alle måter innleggsverktøyet åpner for. Dermed fordeles ansvaret mellom flere. Alle som godtar invitasjonen kan være aktive pådrivere og etter hvert kommer forhåpentligvis flere til å utvikle et eierskapsforholdt til bloggen.

Hvis noen har problemer med innleggskriving eller hvis noen komme med innspill i. fh. t. ting som de ikke kan gjøre noe med selv (for eksempel layouten av bloggen) kan de sende meg en mail eller snakke med meg, så kan jeg foreta endringene som trengs.

Elevene (og alle andre) har bare mulighet til å skrive kommentarer – og kan dermed bare bidra med ren tekst. Dette valget har jeg tatt med hensyn til etiske og juristiske aspekter nevnt tidligere. Skulle enkelte elever har lyst å bidra med mer kan de gjøre det sammen med en lærer, via dens tilgangsrettigheter.

Jeg som administrator har muligheten til å redigere både innleggene og kommentarene. Dermed kan jeg ivaretar mitt ansvar hvis det skulle dukke opp uønsket innhold i bloggen. En stor fordel som Blogger tilbyr i denne forbindelsen er varselfunksjonen: hver gang noen legger inn et innlegg eller en kommentar blir jeg varslet via mail. Slik kan jeg reagere raskt – jeg må bare sjekke mailen min regelmessig men slipper å holde øye med bloggen til en hver tid.

Layout og funksjonalitet

Til slutt ønsker jeg å nevne bloggens layoutmulighetenene som jeg liker svært godt. Blogger la brukeren velge fra et ganske stort utvalg av ulike mal. Utover det finnes det et nærmest ubegrenset utvalg av alternativer på nettet. Det er lett å integrere sideelementer til ulike formål ved siden av, under eller over område der innleggene vises – her tilbyr Blogger mange nyttige verktøy (bilder, video, javascript, kart, m.m.) og på nettet finnes det et utall flere.

Ved hjelp av disse og andre funksjonene har brukeren et stort spektre av individuelle tilpassningsmuligheter, både med tanke på utseende og funksjonalitet. Samtidig kreves det lite spesialkompetanse for å benytte seg av denne funksjonaliteten. Det skal lite til at bloggen ser ganske ”profft” ut og har mange morsomme eller nyttige funksjoner – mye mindre enn hva som skal til å lage en tilsvarende webside.