Verktøyvalg med tanke på brukervennlighet

Planen min var å videreføre mitt arbeid med loggføring av gammeprosjektet, denne gang ved hjelp av nettstøttete verktøy – noe som gjør det mulig for både lærere og elever å delta mer aktiv (se min første refleksjon rundt denne ideen og min problemstilling). Jeg tenkte dette er en grei måte å oppfylle målene i fagplanen, spesielt ”bruke IKT som driver i kunnskapsutvikling og samhandling med andre” og ”initiere og utvikle IKT baserte kunnskapsnettverk”.’

For å oppnå målet å samhandle med andre ønsket jeg å involvere elever, kollegaer og ledelsen. For å lykkes med dette måtte jeg utforme et mer brukervennlig produkt enn i mine tidligere forsøk. Som et steg på denne veien valgte jeg å fokusere sterkere på å ”innhente analysere og vurdere nye digitale læringsressurser” – noe som var en naturlig videreføring av arbeidet jeg allerede hadde begynt med tidligere i studiet, spesielt i modul 6300 (se også REFLEKSJONER RUNDT ULIKE NETTBASERTE VERKTØY og NETTBASERTE VERKTØY). Jeg ble fort klar over at jeg var nødt til å begrense metodevalget betraktelig i forhold til min forrige oppgave.

For å motivere mine kollegaer til å bruke produktet som jeg skulle initiere måtte det være både praktisk, brukervennlig, forstålig og ”attraktiv”. Målet var altså ikke å ”overvelde” dem med et mest mulig komplett sortiment av verktøy i alle slags former og til alle slags formål som viser hvor mye fint jeg har lært i dette studiet – tvert imot ønsket jeg å presentere en slags ”lav terskel tilbud” som alle mine kollegaer skulle være i stand til å benytte seg av, et verktøy som kunne passe de fleste.”Lav” datakompetanse skulle ikke være til hinder. Det gjaldt å velge verktøy med omhu, finne et overskuelig sett av verktøy som kunne tjene mitt formål. Det skulle ikke være for kompleks men likevel mangfoldig nok til å kunne oppfylle ulike funksjoner (se også dette tankekartet). Og det skulle kvalifisere for at jeg kunne nå målene i fagplanen.