Utfordringen

Utfordringen min er å få mine kollegaer dit, å få dem til å se nytten av bloggen, å se meningen å bruke den aktiv og gjennom dette få det til å bli en naturlig del av arbeidet. Til å få til dette må jeg finne en vei å ”avmystifisere” denne publikasjonsformen. Jeg må hjelpe dem som synes dette er skummelt til å oppnå et mer åpent syn. Jeg tror en god vei til å oppnå dette målet er å få i gang en åpen debatt. Det er viktig å få flest mulig folk med å drøfte denne publikasjonsformen – både med tanke på mulighetene og farene.

Jeg mener at deltagelse burde skje på frivillig basis, ikke fordi ledelsen pålegger kollegaene mine ”ekstraarbeid”. Dette er grunnen til at jeg ikke har tatt skrittet å ”klage” til ledelsen over den manglende deltagelse.

Men ledelsens involvering er viktig for at prosjektet mitt lykkes som. Ragnar kommenterte: ”Enig i at du skal satse på frivillighet, ellers blir det i alle fall et pes. Men viktig å ha ledelsen som støttespiller”

Som Trond bemerker i sin tilbakemelding til mitt første refleksjonsnotat:

Hvis du skal anslå ledelsens opplevde forpliktelse til å bidra til at arbeidet gir resultater for skolen

på en skala fra 1 – 10 hvor 1 uttrykker ”det er prosjektet til Thomas” og 10 uttrykker ”det er

skolens prosjekt som vi skal avsette nok ressurser til å at lykkes”, hvor ender du da?

Jeg opplever at ledelsens innstilling til mitt prosjekt kan plasseres i det nedre segmentet – mellom 1 og 3. Dette betyr at den åpne debatten som jeg nevnte tidligere ikke bare burde inkluderer kollegaene mine men i høyeste grad også ledelsen.

Først når både mine kollegaer og ledelsen opplever at gammeloggen ikke er mitt men skolens prosjekt kan den virkelig lykkes. Som Ragnar kommenterte er det viktig at det ikke bare er jeg som styrer og fikser men at flest mulig deltar av egenmotivasjon og ”gjøre det til sitt eget, ha eierforhold til det”.