Innledning

I det følgende vil forsøke å dokumentere kompetansen min i henhold til fagplanen ved å reflektere over aspekter i dette studiet og i mitt arbeid med den individuelle oppgaven som jeg anser som jeg anser som spesielt betydningsfullt.

Jeg har valgt blogg som presentasjonsform for min mappe fordi jeg har samlet mange positiver erfaringer med dette verktøyet i løpet av studiet - noe jeg kommer tilbake til senere.

Selv om bloggen i utgangspunktet ikke er laget som verktøy for mappepresentasjon men for logg- eller dagbokskriving, har den i den senere tiden fått flere bruksområder. Jeg liker layouten og synes det egner seg godt også for dette formålet – hvis man bare ”jukse litt” med den omvendt kronologisk rekkefølgen som innleggene publiseres i. Jeg synes verktøyene som kan legges i sidestolpen tilfører presentasjonsmappen praktiske funksjoner. Tag-funksjonaliteten løfte mulighetene å organisere innleggene og å navigere og linke i bloggen et betraktelig hakk opp.

Kort om "Gammeloggen" og forhistorien

Den aktuelle individuelle oppgaven min ”Gammeloggen” er en videreutvikling av ideer som har ”forfulgt” meg gjennom hele studiet. Det var på ingen måte planlagt at arbeidet jeg har gjort og erfaringene jeg har samlet gjennom AVIK skulle bringe fram et slikt ”biprodukt”. Men ikke alt kan planlegges. Og det er bra! Gammeloggen har etter visse ”startvansker” blitt til et ganske nyttig verktøy. De fleste av mine kollegaer, ledelsen og elevene har blitt kjent med bloggen og den begynner å bli brukt hyppigere av flere (både kollegaer og elever). Etter tilbakemeldingene jeg har fått av noen kollegaer å dømme, er bloggen et brukbart verktøy å dokumentere, synliggjøre og reflektere over prosjektarbeidet og den har potensialet til å bli enda nyttigere.

Temavalg i lyset av min arbeidssituasjon og mine interesser

Bakgrunnen for utviklingen av ”Gammeloggen” har vært at jeg alltid har likt å drive med praktiske prosjekter. I min jobb som lærer på Østbytunet skole opplever jeg gang på gang at mange av våre elever – spesielt de som ikke fungerer noe særlig ved ”tradisjonelt skolearbeid”, og det finnes det mange av hos oss - har stor utbytte av praktiske prosjekter. Elevene opplever mestring, lærer både faglig og sosialt, bruker kreativiteten og ferdighetene sine og oppdager nye sider av seg selv. I ramme av tverrfaglig praktisk prosjektarbeid som ”gammeprosjektet” dukker det ofte opp problemstillinger som egner seg til senere fordypning – innimellom til og med i ramme av ”tradisjonelt skolearbeid”.

Ved siden av denne typen praktisk arbeidet er jeg veldig glad i å bruke data og andre ”duppeditter” (eller digitale verktøy) til ulike gjøremål. Dette aspektet har vært hovedgrunnen til at jeg meldte meg på dette studiet. Jeg hadde lyst å lære mer om digitale verktøy og om hvordan disse kan brukes mer konstruktiv i skolehverdagen.

Kunnskapsløftet som motivasjonsfaktor

Da vi hadde kommet oss i gang med studiet tok det ikke lang tid før vi måtte begynne å tenke på et problemområde som våre individuelle oppgaver skulle dreie seg om. Etter mye hodebry kom jeg fram til at dette kunne være en gyllen mulighet å kombinere to av mine interesseområder – praktisk prosjektarbeid som ”gammeprosjektet” og bruk av digitale verktøy. Et element i de nye læreplanene som kom i forbindelse med kunnskapsløftet opplevde jeg som støttende i mitt arbeid med denne ideen: "å kunne bruke digitale verktøy" hadde blitt klassifisert som en grunnleggende ferdighet som skolen skulle prioritere på likt linje med andre, mer "tradisjonelle" ferdigheter. Tross denne føringen synes jeg at mange skoler ikke setter inn nok adekvate tiltak for å formidle denne ferdigheten. Også på min skole mangler det nok opplegg for at alle elevene kan lære seg denne ferdigheten. Det holder ikke å kjøpe inn datamaskiner – det trengs også gode opplegg og kompetanse hos lærerne. Gjennom dette studiet har jeg tilegnet meg en del kompetanse på dette feltet som jeg - gjennom samhandling med mine kollegaer og praktiske tilnærminger som gammeloggen prøver å spre videre. Samtidig er denne oppgaven og spesielt dialogen rundt gammeloggen, er et forsøk å ”være støttespiller for ledelsen ved innføring og tilrettelegging av nye lærings- og samhandlingsformer”.

Veien til "Gammeloggen"

Inspirert av mye snakk om refleksjon og loggføring (spesielt GLL-metoden av Tom Tiller) i samlingene på HIAK fant jeg et område der digitale verktøy kunne gjøre mye nytte: loggføring av praktiske prosjekter på Østbytunet skole (tema av den individuelle oppgaven min i modul 6100, publisert på Its learning).

Jeg og noen av mine kollegaer brukte loggmalet (i ”doc.”-formatet, MS Word) jeg hadde utviklet i denne forbindelsen for å loggføre prosjektarbeidet. Denne malen ble modifisert underveis og utviklet seg til et nyttig men tungvind verktøy til dokumentasjon og refleksjon (se eksemelet). På grunn av formatet ble dokumentene etter hvert veldig store. Siden vi ikke hadde tilgang til en felles LMS på Østbytunet ble loggen lagret på skolens intranett – noe som begrenset brukervennligheten betraktelig. Loggen var bare tilgjenglig via skolens maskiner og navigasjonen gjennom mappesystemet var tungvinte – noe som bidro til at loggen i praksis bare ble brukt av noen få ”spesiellt interesserte”.

Senere i studiet lærte jeg om ulike digitale verktøy som kunne hjelpe meg å utbedre disse svakhetene. I modul 6200 la jeg likevel ideen på is, fordi jeg mente at jeg burde lære mer før jeg tok opp tråden igjen. Istedenfor jobbet jeg med en gruppeoppgave om miljølære.

I AVIK 6300 følte at jeg hadde lært nok til å kunne løfte ideen min ”et hakk høyre” og tok opp tråden igjen. Jeg skulle bl.a. vise hvordan ulike nettstøttede verktøy kunne brukes for å dokumentere praktiske prosjekter med utgangspunkt i gamme prosjektet (se problemstilling og bakrunn for oppgaven). Lærinsmålene i emnet 6300 (nettstøttet læring) bidro til at jeg eksperimenterte med mange ulike nettbaserte verktøy i løpet av dette halvåret – noe som bl.a. gjenspeiles i bloggen og i oppgaven min. Jeg har valgt å bruke et vidt spektrum av verktøy i oppgaven min for å dokumentere mine erfaringer og for å vise hvordan ulike nettbaserte verktøy kan brukes i forbindelse med gamme prosjektet. Oppgaven var tenkt som en teoretisk tilnærming til nettstøttet dokumentasjon av praktiske prosjekter. Den skulle vise et utvalg av forskjellige nettbaserte verktøy og deres anvendelsesmuligheter. Mitt formål vår ikke å presentere et ferdig produkt som kunne brukes i praksis. Den skulle bl.a. bane veier for at jeg kunne bli kvitt problemene som preget mine tidligere tilnærmingsmåter (f. eks. loggføringsmåten i modul 6100, som nevnt tidligere) medførte.

På bakgrunn av mine erfaringer fra de første tre modulene ville jeg nå, i denne siste modulen, utvikle et mer praksisnær produkt som skulle utprøves i ”feltet”, bl.a. ved å involvere kollegaer, elever og ledelsen. Som jeg skjønte i løpet av de første samlingene på HIAK dette året skulle vi i dette semesteret ikke bare oppfylle målene i fagplanen men skape en aldri så liten innovasjon.

Verktøyvalg med tanke på brukervennlighet

Planen min var å videreføre mitt arbeid med loggføring av gammeprosjektet, denne gang ved hjelp av nettstøttete verktøy – noe som gjør det mulig for både lærere og elever å delta mer aktiv (se min første refleksjon rundt denne ideen og min problemstilling). Jeg tenkte dette er en grei måte å oppfylle målene i fagplanen, spesielt ”bruke IKT som driver i kunnskapsutvikling og samhandling med andre” og ”initiere og utvikle IKT baserte kunnskapsnettverk”.’

For å oppnå målet å samhandle med andre ønsket jeg å involvere elever, kollegaer og ledelsen. For å lykkes med dette måtte jeg utforme et mer brukervennlig produkt enn i mine tidligere forsøk. Som et steg på denne veien valgte jeg å fokusere sterkere på å ”innhente analysere og vurdere nye digitale læringsressurser” – noe som var en naturlig videreføring av arbeidet jeg allerede hadde begynt med tidligere i studiet, spesielt i modul 6300 (se også REFLEKSJONER RUNDT ULIKE NETTBASERTE VERKTØY og NETTBASERTE VERKTØY). Jeg ble fort klar over at jeg var nødt til å begrense metodevalget betraktelig i forhold til min forrige oppgave.

For å motivere mine kollegaer til å bruke produktet som jeg skulle initiere måtte det være både praktisk, brukervennlig, forstålig og ”attraktiv”. Målet var altså ikke å ”overvelde” dem med et mest mulig komplett sortiment av verktøy i alle slags former og til alle slags formål som viser hvor mye fint jeg har lært i dette studiet – tvert imot ønsket jeg å presentere en slags ”lav terskel tilbud” som alle mine kollegaer skulle være i stand til å benytte seg av, et verktøy som kunne passe de fleste.”Lav” datakompetanse skulle ikke være til hinder. Det gjaldt å velge verktøy med omhu, finne et overskuelig sett av verktøy som kunne tjene mitt formål. Det skulle ikke være for kompleks men likevel mangfoldig nok til å kunne oppfylle ulike funksjoner (se også dette tankekartet). Og det skulle kvalifisere for at jeg kunne nå målene i fagplanen.

Verktøyvalg med tanke på etiske og juristiske aspekter

I like stor grad som brukervennilighet har jeg vært nødt til å tenke på ”etiske og juridiske vurderinger knyttet til nettverksjobbing” i forbindelse med verktøyvalget. På Østbytunet må vi være spesielt varsomt i. fh. t. håndtering av elevopplysninger siden alle ansatte er underlagt taushetsplikt. Løggføringen måtte derfor skje i en ramme der taushetsplikten kunne ivaretas (se også dette innlegget). Jeg måtte tenke på hvem som skulle ha hvilke rettigheter. At mine kolleger kunne forholde seg til en slik ramme var jeg ikke i tvil om. Jeg måtte bare gi dem tilstrekkelig veiledning. Med elevene kunne dette bli vanskeligere. Jeg sto foran et vanskelig valg. På den ene siden tror jeg at en viktig motivasjonsfaktor for deltagelse er at elevene får mest mulig frihet, at de har tilgang til mange ulike verktøy slik at de kan velge selv det som passer best og at de får mye ansvar. På den andre siden er reglene i fh.t. håndtering av personopplysninger på Østbytunet såpass streng at elevene lett kan tråkke over noen grenser (uten at de må være klar over det), f. eks. ved å legge ut et bilde der ansiktet av en medelev kan gjenkjennes. Noen av våre elever er heller ikke moden nok for å ta dette ansvaret (vi kan har alt fra førsteklassinger). I tillegg sliter en del av elevene med å ta valg når det ble presentert mange ulike alternativer (eller de er rett og slett for ung) – for eksempel valg av mange ulike publiseringsmåter. Det var altså både argumenter for og imot begrensninger med tanke på elevdeltagelsen.

Uansett – både med tanke på deltagelsesmuligheter for elever, kolleger og for å kunne gjøre rede overfor ledelsen at jeg hadde tatt høyde for etiske og juridiske vurderinger – måtte jeg velge et verktøy som gå meg gode intervensjonsmuligheter. Som initiator føler jeg at jeg har et medansvar for det som blir publisert i rammene av mitt produkt. Selv om ledelsen hadde velsignet prosjektet mitt ville jeg ikke skyve fra meg dette ansvaret. Dessuten kjenner jeg mitt produkt best – i hvert fall i første omgang – og jeg føler det derfor mest naturlig at jeg ”holder styr” på det. Praktisk sett måtte jeg derfor velge et verktøy som åpnet meg muligheter å rette opp eventuelle ”feilgrep” umiddelbart og som helst varslet meg hver gang noen legger inn noe nytt.